1930
John Kermode, Douglass Young og Harry Sparkes fra Westinghouse Electric Company sender inn en patentsøknad for konseptet med en kode med fire streker og elementer med enkel bredde. Begrepet «strekkode» forekommer ikke i patentsøknaden.
1949
Norman Woodland og Bernard Silver søker om patent (innvilget i 1952) på både en sirkulær bull’s-eye-symbolikk og en tilsvarende lineær symbolikk bestående av et mønster av fire hvite linjer på mørk bakgrunn. I ettertid viser dette seg å være det første kodingssystemet som var praktisk mulig å bruke i stor skala, i første omgang i dagligvarebransjen, selv om det først ble tatt i bruk i stor skala tjue år senere med utviklingen av digitale skannere. Det sirkulære mønsteret eliminerte behovet for å orientere koden riktig i forhold til skanneren, fordi den kunne leses fra alle retninger.
1970
Detaljhandelen i USA, organisert som Uniform Grocery Product Code Council (UGPCC), ønsket å få fart på kasseprosessene i butikkene og ga en komité, Ad Hoc Committee on a Uniform Grocery Product Code, i oppdrag å finne en løsning.
1972
Hos IBM satte ingeniøren George Laurer, med hjelp av Norman Woodland, seg fore å utvikle en digitalt lesbar kode som var enkel å skanne, og som ikke led av problemene med flekker som Woodlands bullseye-format. Etter en rekke iterasjoner ble det svart-hvite rektangelet med en rekke korte parallelle linjer født.
1973
UGPCC-komiteen valgte den 12-sifrede UPC-koden (Universal Product Code) utviklet av Laurers team i IBN som NAFC-standard for unik produktidentifikasjon.
1974
UGPCC ble til Uniform Product Code Council (UPCC), som ble etablert i USA for å administrere standarden.
Den 26. juni 1974 ble den første varen merket med UPC (Universal Product Code) skannet i kassen i et supermarked i Ohio: en pakke Wrigley’s tyggegummi.
1976
Den 12-cifrede kode blev udvidet til 13 cifre, hvilket gjorde det lettere at bruge koden uden for USA.
1977
I Brussel etablerte medlemmer fra 12 land den 13-sifrede European Article Numbering Association (EAN).
1984
UPCC skiftet navn til Uniform Code Council (UCC).
1990
EAN og UCC har inngått en global samarbeidsavtale med en samlet tilstedeværelse i 45 land.
2002
Rundt år 2002 begynte UCC å benytte seg av et rent leasingalternativ for strekkodeprefiksnumrene sine. De gikk så langt som til å sende ut varsel om fornyelse til eksisterende prefiksinnehavere, i tillegg til nye vilkår og betingelser. Siden strekkodenumre var standard over hele verden og UCC (på det tidspunktet) var det eneste selskapet som tilbød dem, ble kundene prisgitt dette nye fornyelsesprogrammet. Dette fikk prefikseierne til å gå sammen om et gruppesøksmål mot UCC, som UCC senere tapte.
2003
UCC inngikk et utenrettslig forlik i gruppesøksmålet som ble anlagt mot dem av deres egne medlemmer, og gikk med på å gi saksøkerne evigvarende eierskap til strekkodene og betale et felles forlik på nesten 4 millioner dollar.
Dette ubegrensede eierskapet ga også det juridiske grunnlaget for at leverandører som Barcodes Norway kunne tilby strekkoder til en engangspris.
2004
EAN og UCC opprettet Global Data Synchronisation Network (GDSN), som gjør det mulig for forhandlere å dele produktdata på en effektiv måte.
2005
GDSN (EAN/UCC) er nå representert i mer enn 90 land og har tatt i bruk navnet GS1. «GS1» refererer til organisasjonen som tilbyr et globalt system av standarder. UCC ble til GS1 US.